Tre på Galdhøpiggen Målet er nådd.

Dag 4 målet i sikte, Galdhøpiggen nord Europas høyeste fjell 2469 moh.
Å sette seg mål er kanskje ikke alltid så viktig. Det viktigste er å ha det hyggelig når man arbeider mot målet. Enten man er alene eller sammen med andre. Både Magne , Reidar og Knut har jobbet hardt for å nå denne toppen. På juvasshytta traff vi som avtalt 60 kollegaer fra jobben som hadde samme mål som oss men  haddde tatt bussen helt frem til Juvasshytten.

Toppen ble besteget  med utgangspunkt i Juvasshytta som er blidt betydelig modernisert siden jeg var her for første gang en mars dag på 80 tallet. Hytten egner seg nå til firma samlinger med egen fellessal og møterom. Betjeningen er nok byttet ut siden sist jeg var her men all honnør til dem både for service og mat.

Etter en god natt søvn med drømmer og forventninger om utsikten som ventet oss på toppen var de fleste oppe i god tid før frokosten ble servert kl 07:30. Gårdsdagen ble avsluttet med en fantastisk flott presentasjon av området fra en av turguidene som Juvasshytta benytter.

Under frokosten kunne man ane en spent forventning, utenfor lå der et tynt lag med nysnø som raskt ville smelte om solen kom frem bakom den tykke skodden som klamret seg rundt hushjørnene.
Vi hadde engasjert  to guider som skulle ta oss til toppen. Turen var stipulert til 6,5 timer og vi var nede igjen til 16:00 
Bildet må forstørres for å se brelagene til høyre

På veien mot toppen traff vi en rekke brelag, bestående for det meste av skuleungdommer på klassetur. Har ikke hatt det så folkesomt i fjellet siden jeg var på Besseggen. På toppen kom vi, men utsikten var ikke mye å skryte av. Skodden lå tykt over toppen, men der var vindstille så kunne ta nærmere en time pause på toppen før vi returnerte ned igjenn.
Hytten på Galdhøpiggen

Rutebeskrivelse til toppen
For å komme seg til Galdhøpiggen er den enkleste ruten å passere over Styggebreen, en tur stipulert til 6 timer. Vi hadde leid inn to fjellførere fra Juvasshytten til å føre oss til toppen.  Turen  kan deles i 3 etapper a 2.

Etappe 1: Fra Juvasshytta opp til brekanten ca. 1 time
Vi hadde oppmøte utenfor hytten kl 08:55 og hilste på våre breførere som gav oss et lynkurs i brevandring. Vi fikk deretter utlevert hver vår brystsele til å feste bretauet i  og et par enkle “stegjern”. Tauet ble fordelt på de “sterkeste” medarbeiderne før vi satte av gårde innover tundraen.  Skodden lå fortsatt lavt men begynte å lette i det vi startet å spasere. Det tynne snølaget hadde allerede smeltet, så her var temperaturen på vei oppover.
  
Etappe 2. Over Styggebreen til foten av Galdhøpiggen Ca 1 time.
Tauet ble lagt utover breen av breførerne og alle fant seg en ledig tauende som de festet til brystselen ved hjelp av en karabinkrok. Etter at breføreren hadde tatt en rask inspeksjon av at alle hadde gjort det riktig var vi klar til å legge utpå breen.  Stemningen var høy og kommentarene preget av anspenthet etter hvert som bresprekkene ble større og dypere.  Når vi var nesten over breen måtte vi krysse en av sprekkene ved at vi klatret ned i den og opp på motsatt side. Tåken lettet etter hvert som vi kom høyere opp men ikke tilstrekkelig til at vi kunne se noen topp

Etappe 3. Fra brekanten og opp på toppen ca 1 time
Man kunne ane en hvis lettelse når alle hadde fått fast grunn under føttene. Tauene ble løsnet fra brystselen og vi ble innvilget en kort matpause og kunne igjennom tåken periodevis skimte deler av ruten vi skulle følge videre mot toppen. Fra avstand så det ut til at her kunne bli en del klyving. Der var også lagt ut et tau som vi kunne holde oss i ved passering av en liten sidebre.
De fremste vant raskt høydemetere og hadde store problemer med å holde seg bak breføreren som de hadde fått beskjed om.  Svetten begynte nå å komme frem hos de fleste.  Tåken var så tett at vi så ikke hytten på toppen før vi var 100 meter fra den.
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Suletind sommertur

Mjøledalstinden 2138 fra Eidsbugarden

Åsnes Storetind Test