lørdag 10. september 2011

Soleibotntind 2083 Moh

Store Soleibotntind ligger i Hurrungane i Luster kommune og man kommer lettest til denne toppen om en følger veien fra Øvre Årdal til Turtagrø. Denne veien blir kalt Tindevegen. En populær vei til toppen starter fra Tverrelvi hvor der er plass til å parkere bilen. Dette er en av de lettere toppene over 2000 meter i Hurrungane, og det trengs ingen klatring for å komme opp til toppen. Der er ca 3 km toppen slik at de fleste vil klar denne turen på 5-6 timer.
Soleibotntind 2083 til høyre
I dag hadde jeg følge av to stk fra the X-Generation(X-Box, X-Factor, X file etc...) som hadde håpet på drittvær hele helgen slik at de kunne benytte den medbrakte X-Box. De hadde sett på mine tidligere ekspedisjoner på denne bloggen og håpet på at historien ville gjenta seg(Regn og skodde) for da hadde jeg lovet at der ble ingen tur.
Problemet med X-Generation er at det tar litt tid å få de i gang på morgenkvisten så også denne morgenen men de kom da til slutt etter at jeg hadde bråket en times tid.

.
Vi er klar for start
Fra Filefjell tar det nøyaktig 1 time å kjøre frem til Tverrelvi, inklusiv betaling av bomavgift på kr 70. Til vår overraskelse var der parker minst 20 biler langs med veien hvor vi skulle parkere. Det så ut til at der ville bli folksomt oppover mot toppen. Vi fikk noen søte unge jenter til å fotografere oss mens vi fortsatt så utvilt ut
Når vi startet kunne vi ikke se toppen, den var dekket bakom skyer som bare i korte perioder løftet litt på sløret slik at vi fikk se litt av toppen. Den første timen gikk raskt oppover med kun et lite parti med litt klyving. Der var en sti som vi kunne følge oppover i lia, tydligvis en poppulær topp.
Etter å ha gått en time kom vi opp til snøen som hadde lagt seg på ca 1700 m. Her tok vi oss en rask pause på 6 minutter, solen hadde gjemt seg og der var en kald trekk i luften som ikke oppfordrett til lange pauser
På toppen 2083 moh


Herfra og opp måtte vi gå i snø, vi passerte minst 50 personer oppigjennom bakken hvorav 90% var jenter som var på filmfestivalen på Turtagrø. The X-generation fikk etterhvert blod på tann og forsvant i rakkettfart oppigjennom bratthenget. Må innrømme at jeg ble noe svett etterhvert da jeg måtte trakke mitt eget spor i snøen for å komme forbi alle jentene. Etter hvert som vi nærmet oss toppen klarnet det opp slik at solen varmet oss, men det ble aldri den helt store utsikten.  Dette var Håvard sin første 2000 meter bestigning
Når vi fikk på oss litt varme klær ble temperaturen ikke så ille og vi holdt ut i 20 minutter på toppen.
Henrik poserer for kameraet

Skyene hang tett rundt alle toppene rundt oss

Mye folk på toppen og flere var på vei opp.

Vi startet kl 11:00 og var ned til bilen igjenn kl 15:20, så effektiv gangetid var ikke på mere en 4 timer.
Når vi kom ned igjenn kjørt vi over til Turtagrø for å se på filmfestivalen. Det var så trangt om parkeringsplassen at vi hadde avstemning om å se en film eller reise hjem til hytten. Flertallet ville hjem i sofaen og slappe av.

Rekordmange turister i Jotunheimen

torsdag 8. september 2011

Uranostinden i regn(2157 moh)

Det er alltid kjekt å dra på tur med gode og sporty kollegaer. Etter fjorårets tur til Falketind i skodde og litt yr hadde jeg fulgt med på yr.no om vi i år skulle være heldigere.  Vi, Frank, Reidar, Magne, Anders og Even overnattet i min hytte på Filefjell hvor vi ankom Fredags kveld etter en stopp i Flåm. Her spiste vi middag i resturantvogn på Cruise terminalen. Resten av kvelden ble benyttet til å finne roen med "noe" øl og en steik i ovnen klar for morgendagens middag
Ingen kan si at ikke humøret var på topp før starten.

Alle hardtarbeidene bankfolk er vant med å stå opp tidelig (06:00) og ikke i seng før etter 24:00. Så alle var på plass til en solid frokost med store mengder egg som egner seg for fjellfolk
Et tidligere foto tatt fra Koldedalstind viser ruta vi fulgte i rødt. (stort Klikk på bilde)
Planen var å bestige  toppene via normalruta, det vil si via Uranosbreen og opp via nordryggen. Deretter skulle vi ta Slingsbytinden som ligger rett nord for Uranostinden.

Fra hytten og inn til Koldedalen tar det ca 40 min og kjøre, vi klarte og komme oss inn her og startet kl 08:40.

Vi var de først ute denne morgenen og fulte den T-merkede stien mot Uradalsvatnet hvor vi krysset  elven og tok av oppover mot Uranosbreen. Bak oss kunne vi se en rekke biler på vei innover Koldedalen.

Det var opplett når vi startet men de første regnbygene kom etter ca 30 minutters gange slik at alle fikk raskt på seg regntøyet. Det ble ikke så mange byger men de som kom varte noen timer og var meget heftige. Det ble målt 25 mm nedbør på metrologisk sin målestasjon denne dagen.
Etter nattens regnbyger var der høy vannføring over elven fra Uranosvannet. Dette førte til en spennende overfart og fotografen lå klar for å knipse noen eventuelle fall.


 Når vi skulle gå innpå breen var det så mye vann i brevannet at normal-ruten var ufremkommelig uten å legge på svøm. Vi prøvde flere alternativer men valgte til slutt og passere på vest siden av vannet i uren under Søre Uranostind. Her kan det være rasfare og der gikk et steinsprang i lien forran oss. Jeg så også et steinsprang her året før.  I bildet under kan dere så vidt skimte et annet brelag som står og studerer hvordan de skal komme seg over flom-vannet. De valgte til slutt å ta av seg buksen og vasse over med isvann i knehøyde.


Vi kom oss etter hvert frem til iskanten og fant fram utstyret som ble montert i henhold til forskriften til tross for at de fleste i følget hadde ti tommeltotter.  Imponerende nok var vi det første brelaget på breen denne dagen.  Vi skulle etter hvert observere 5 andre lag på breen.

Slik så breen ut fra brekanten
Skodden hang tykk over breen slik at vi var bekymret om vi skulle klare å holde kursen. Det ble diskutert om det var behov for å finne frem kompasset og ta ut en kurs.  Vi ble etter hvert tatt igjen av et lite taulag med en sherpa fra Nepal.  Føreren hadde ført til Uranostind hele sommeren slik at han var godt kjent på breen. Vi la oss etter hvert strategisk bak dem oppover breen i tåkeheimen. Vi holdt til høyre på breen oppover.
Vi er kommet inn på breen og er i ferd med  å bli tatt igjenn av 4 stk

Der var mye smelting på isen og vannet rant i stri strømmer og laget dype groper på isen. Det var kun blåis uten snø oppover slik at vi følte oss relativt trygge for sprekker.  Ved hjelp av taulaget forran oss kom vi greit frem til iskanten i bandet mellom Uranostind og Slingsbytinden.
Matbit stående

 Her tok vi oss en matbit  før vi  fortsatte mot Uranostinden. Vi nådde toppen innimellom stiv kuling og noen harde regnbyger som prøvde og slå oss ned fra fjellet.  Utsikten fra toppen var  kun tykk tåke , det gikk  ikke an å se noe som helst. Vi kun ante at der var bratte skrenter rundt oss.
Vi er på toppen

Min tradisjon med Cava på alle bestigninger ble tatt godt imot. Vi hadde holdt høyt tempo i mot bakkene så alle var gode og varme og klar for litt å leske seg på litt Cava

Når vi kom ned igjen fra Uranostind ble ikke Slingsbytinden nevnt mere, regnet var nå gått over til høytrykksspyling så stemningen var en stund noe amper før vi klarte å få alle inn i taulaget. Samlige var nå blidt kalde og noe våte. Det ble løst ut en stein som beveget seg nedover breen. Dette førte til panikk i taulaget som førte til at breføren gikk i bakken, etter at deler av laget hadde utført en rask sideforskyvning, og seilte neover breen på glattisen. Men heldigvis var han festet i tauet og ble raskt fanget opp av Even og Anders. Sikten var ca 50 meter og isen var speilglatt slik at uten stegjern hadde man vært hjelpesløs.

Når vi tok på oss tauet traff vi et brelag som hadde vært på Slibsbytinden. De hadde knapt tid til å snakke med oss for de skulle ned igjen så raskt som mulig da de mente at det var fare for lynnedslag.

Sherpa laget på 4 startet samtidig som oss på vei nedover så vi la oss som vanlig på hjul etter dem nedover blåisen.
Fra breen og nedover til Koldedalen passerte vi opptil flere brelag som hadde valt å snu på Uranosbreen grunnet det dårlige været.
Klink is. Det var godt å ha tau i tåken.

Vi var alle  nede med bilen ca 17:15 uten synlige skrammer.  Veien inn til Koldedalen er dårlig, slik at den andre bilen vi hadde med oss innover hadde tatt nedi veien et par ganger innover så jeg måtte fylle opp min Honda CRV hjemmover.

Kvelden ble avsluttet med et gedigent måltid bestående av Oksestek, poter, grønnsaker og litt lite øl og vin.



Ingen sure miner


En zombi på breen, kansje var han smittet av en av de mange døde lemene vi fant på breen.
?????????????



Hvor er toppen? det dogger på alle kanter.