tirsdag 20. desember 2011

Åsnes Storetind Test

Før sesongstart har jeg kjøpt meg nye fjellski for å kunne gå opp mine egne spor i høyfjellet. De gamle fjellskiene var 20 år og på tide å bli pensjonert. Valget falt på Åsnes Stortind som jeg så langt er veldig fornøyd med. 
Egentlig så var jeg vel i den situasjonen at jeg egentlig ikke mangler ski, jeg har både klassiske, skøyteski og noen gamle fjellski. De gamle fjellskiene var begynt å bli noen år så jeg mente at det var på tide å prøve noe nytt.  Da jeg liker å gå på topper og vandre litt lengre turer utenom løypen hadde jeg følgende kravspesifikasjonene: de måtte være breie slik at de flyter oppå nysnøen, lette i motbakken og gode til å kjøre nedover med.



I  dette markedssegmentet er der en del ski å velge mellom både fra Fisher, Rosignol og diverse Åsnes varianter

Valget ble Åsnes Stortind:
  • Vekt: 2,4 kg (188 cm)
  • Lengder:  188
    • Dimensjoner: 103-68-93
  • Fellelås for korfeller(Genial løsning)
  • Stålkant
Filefjell Suletind 1780 moh Desember 2011

  Jeg er oppvokst med treski og har vandret rundt i den norske fjellheimen i påskeføre med gjennomvåte treski samt spasert finnmarka rundt i natoplanker. Jeg vil dermed hevde at jeg har prøvd litt forskjellige modeller og fremveksten av glassfiberski var et stort fremskritt.  Neste evulosjon for ski er overgangen til det superlette karbonmateriale.

Jeg har nå prøvd skiene noen turer i nysnø og de har god bæreevne og 35 millimeter innsving som gir gode kjøreegenskaper i nedoverbakkene hvor jeg har hatt bra kontroll  og mye morro.

Selv om føret ikke har vært så krevende har jeg fått testet kortfellene og de har så langt fungert som forventet. Jeg gikk også noen flate mellompartier med dem nesten uten å tenke på ay de var på. Erfaringene er at man også kan benytte disse i nedoverbakker og ha bra styrekontroll.

Bindinger: Jeg var noe usikker på hva jeg skulle velge av bindinger til disse skiene. I utgangspunktet tenkte jeg å kjøpe noen enkle NN bindinger men valget felt til slutt på Voile 3-Pin Cable Telemark Binding 75 mm fjellskibinding m/Vidje vaierbindingen  kan i en enkel håndvending tas av og på som en ønsker. Dette er et valg som jeg ikke har anret på.

mandag 19. desember 2011

Sesongstart på ski til Suletinden (Filefjell)

Etter sesongens andre helg på Filefjell var jeg klar for høyfjellet og hadde plukket meg ut Suletinden 1780 Moh. På morgenkvisten lyste den mot meg fra stuevinduet fra hytten på Filefjell.

Skiene er i dag med helt til topps
Snøen har ennå ikke satt seg ordentlig i fjellet og vi har nok ytterligere behov for noen cm.  med nyssnø både i lavlandet og oppe i høyden.
Når vi kom over tregrensen er der tynt med snø og lyngen stikker frem. Dette skyldes nok vinden som har tatt snøen og blåst den ned i groper og daler.
Når en kom over 1400 moh er der mere snø. Grunnen er nok at snøen har blidt liggende her uten å regne bort i mildværsperioder i høst. På grunn av manglende snø var heller ikke løypen inn til Sulebu oppkjørt med tråkkemaskinen. Jeg måtte dermed trakke i gamle nedsnødde spor fra dagen før inn til Sulebu.

Den lave vintersolen var så vidt kommet opp og skinte på fjelltoppene rundt Filefjell da jeg kl  9:30 forlot hytten med et termometeret som stod på -10 grader. Jeg så at det blåste i høyden så sekken var pakket med GoreTex utstyr og tykker votter. Det var oppkjørte løyper opp til pumpehuset. Herfra måtte jeg gå i gamle spor fra dagen før.


Knut på toppen
Jeg ville ikke gå over Øvre Sulevann på grunn av jeg var usikker på om isen var trygg og holdt til venstre langs med sommerløypa. På tilbaketuren gikk jeg utpå vannet og stakk staven ned i isen og der piplet raskt vann opp.







GPS Rute til toppen fra Ø.Sulevann og opp langs Østre kam.
I skaret mellom Suletinden og Sulefjellet var der som vanlig  godt med snø og det ble litt vassing i puddersnø. I dag ville jeg prøve å gå opp på østsiden av Suletinden.
Den normale vinterruten er på vestsiden av Suletinden og noe lengre å gå. Det har imidlertid en noe slakkere stigning en partiet jeg nå skulle ta. Når jeg kom opp på bandet tok jeg rett nordover. Jeg trakket meg raskt oppover bratthenget hvor snøen hadde slitt med å feste seg på grunn av vinden som har herjet. På et av partiene var det så lite snø at skiene måtte av og bæres et godt stykke. Det hadde nå skyet noe til og jeg mistet etter hvert utsikten grunnet skyer som la seg rundt toppen.

Morgenstemning mot Ortøvann
Jeg ankom toppen etter ca 3,2 timers vandring. Fant frem min vannflaske med issørpe for å feire dagens topptur. Flasken ble deretter puttet i innerlommen for tining. Det blåste friskt på toppen og jeg fikk noen minutter med flott utsikt før skyene på nytt la seg som et tåketeppe over toppen og gjorde det vanskelig å navigere seg ned fra toppen.  Jeg tok den ordinære vinterruten ned på vestsiden av toppen. Her var det mye avblåst steinur slik at jeg måtte bære skiene mine et langt stykke nedover uren.
Turen ned igjen tok litt over to timer slik at jeg hadde vært på tur i 5,5 timer