Innlegg

Viser innlegg fra august, 2011

Tre på Galdhøpiggen Målet er nådd.

Bilde
Dag 4 målet i sikte, Galdhøpiggen nord Europas høyeste fjell 2469 moh. Å sette seg mål er kanskje ikke alltid så viktig. Det viktigste er å ha det hyggelig når man arbeider mot målet. Enten man er alene eller sammen med andre. Både Magne , Reidar og Knut har jobbet hardt for å nå denne toppen. På juvasshytta traff vi som avtalt 60 kollegaer fra jobben som hadde samme mål som oss men  haddde tatt bussen helt frem til Juvasshytten.
Toppen ble besteget  med utgangspunkt i Juvasshytta som er blidt betydelig modernisert siden jeg var her for første gang en mars dag på 80 tallet. Hytten egner seg nå til firma samlinger med egen fellessal og møterom. Betjeningen er nok byttet ut siden sist jeg var her men all honnør til dem både for service og mat.
Etter en god natt søvn med drømmer og forventninger om utsikten som ventet oss på toppen var de fleste oppe i god tid før frokosten ble servert kl 07:30. Gårdsdagen ble avsluttet med en fantastisk flott presentasjon av området fra en av turguiden…

Tre på vei til Galdhøpiggen ved en av dem (Juvasshytta)

Bilde
Dag 3 Spiterstulen(1100 moh)  Juvasshytta (1850 moh) Endelig våknet vi til en dag med “nesten” blå himmel og sol. Frokosten var minst like god som på Leirvassbu.  Vi gjorde opp for oss(det var ikke jeg som betalte) og var på veien kl 09:00. På grunn av at noen av deltakerne hadde hørt at der kunne være vann i en elv vi skulle passere ble vi i dag nødt til å ta en omvei. Det ville si at vi måtte ned 200 høydemeter før vi gikk opp igjen. Vel ble turen noe lengre men for gutter som ELSKER motbakker er dette bare gøy.
Her ser dere oss ved Heimresætre før vi starter bakken, alle tre friske og utvilte til en rask oppstigning.
Vi brukte 1 time ned langs med veien til Bøverdalen. Deretter tok vi av rett opp lia til Spiterstulen. Noen ble veldig svette under denne oppstigningen slik at de måtte kaste klærne, ikke noe vakkert syn med halvnakne gamle menn. Alle bildene fra denne oppstigningen ble dermed sensurert.  På veien opp så vi først en gal mann som ropte og skrek. Vi trudde naturligvis a…

Tre på vei til Galdhøpiggen ved en av dem (Spiterstulen)

Bilde
Dag 2 på vår vei til Galdhøpiggen Hvis man hadde vært en lus på veggen ville en forstått det slik at det hadde vært en hard natt med mye stønning og snorking som har holdt enkelte oppe utover morgentimene. Dette med unntak av den ene som kun hørte en regnbyge i det morgenlyset sivet inn igjennom vinduet og vekket han.  I det de enkelte stod opp og begynte og bevege seg kunne en på gangen få et forvarsel om hvordan det ville bli når man havnet på gamlehjem.  Dette var ikke et vakkert syn.
Frokosten på Leirvassbu var den beste vi hadde smakt på flere tiår.  Grovskiver, Skinke, syltetøy og brunost.  En av turdeltakerne hadde ligget våken siden midnatt og gledet seg til dette måltidet.  Det hele ble avsluttet med 5-10 kopper kaffe.  Kroppen fungerte nå mye bedre hos samtlige. Etter at JEG ennå en gang hadde betalt for alle tre var vi klart til avgang.  Vi kom oss ut igjennom døren til klokken var 10:00 og til tross for at YR.NO hadde meldt regn var det opplett og sol. Dagens tur til Spiterstu…

Tre på vei til Galdhøpiggen ved en av dem (Leirvassbu)

Bilde
Vi hadde bestemt oss for å spasere fra Filefjell til Galdhøpiggen. Planen var å bruke tre dager på turen og avslutte med bestigning av Norges høyeste fjell.  Deltakerne på denne ekspedisjonen er Reidar, Knut og Magne.  Jeg må med en gang innrømme at vi jukset litt med en rask bil inn til Eidsbugarden. Når du ser denne distansen på et stort kart over Jotunheimen må du snu kartet et par ganger før du ser hele veien, så du trenger ikke å være i tvil om at dette er(føles) lang.  Nå vil jeg gjerne bemerke at dagen før vi startet var vi på en topp som het Uranostind 2162 moh med 9 timers gange, her var vi heller ikke så heldig med været og ble bokstavelig talt skyllet ned av noen kraftige regnbyger.
Dagens tur gikk fra Eidsbugarden til Olavsbu på 5 timer og videre til Leirvasbu på 4 timer.  YR.NO lovet oss nok en gang Sol men den uteble totalt. I morgen skal det bli litt dårligere, er det mulig?.
Vi har vært inne i en sky av damp. Både den dampen som kommer fra skyene og den dampen som sti…

Falketind 2011

Bilde
Det burde vært obligatorisk med en tur til Falketind hvert år, dette er en av majestetene i Jotunheimen. Vel og merke i godt vær, temperatur og vær var mer en godkjent på årets tur. Etter fjorårets tur i tykk skodde og regn var forventningene store når jeg parkerte bilen innerst i Koldedalen. Jeg skulle gå inn Morka- Koldedalen og opp ved Andrevann. Hvis det så overkommelig ut for en med høydeskrekk ville jeg også prøve å bestige Stølsnostinden 2075 moh.


Temperaturen var mere en grei nok for T-skjorte og svetten rant når jeg kom frem til det første vannet i Morka Koldedalen.  Dette var min 3 tur til Falketind. Første gangen jeg gikk her i 1994 traff vi på den første utfordringen ved en snøfonn som måtte forseres midt på det første vannet en kommer til. I fjor var denne fonnen helt bort men i år var den kommet tilbake men nå med en fin liten åpning som man kunne forsere. Stien fra Koldedalen og inn Mork-Koldedalen er utydelig vardet en del steder og man må følge med for ikke å miste de…

Slettemarkskampen 2032

Bilde
Etter en kort dag på jobben stakk jeg til fjells i helgen da værmeldingene så lovende ut. Jeg håpet på å få tatt meg en tur fredag ettermiddag. Målet var Slettemarkspiggen som jeg tidligere hadde sett fra en tur på Galdeberget.


Bilen ble parkert på Eidsbugarden og kursen lagt via DNT løypen inn til Gjendebu.  Jeg fulgte stien helt inn til den tok av til Torfinnsbu. Jeg tok av mot Torfinnsbu inn Uksedalen og fulgte denne et stykke oppover før jeg skrånet over mot Slettemarkskampen. I Uskedalen kommer der en elv ned fra Slettemarkskampen. Jeg gikk til venstre for denne. Når jeg kom opp på høyden var der mye stein og ur videre oppover mot toppen.

Slettemarkampen ble nådd greit på 3,5 time. Fra Slettemarkkampen skal en ned 10 til 20 meter før en kan fortsette til selve piggen. Jeg fant ruten vider til  Slettemarkpiggen men her måtte det litt klatring til ned på noen svaer med en 3-5 meter fritt fall utover.  Da jeg var alene og ikke hadde med tau sviktet motet til å ta turen videre. Det var…