Ranastongi 1900 Sommer rute
Været er halvskyet og i følge YR.NO var det lovet opplett resten av dagen slik at en kan være ute noen timer uten å bli gjennomvåt. Da jeg bor på Filefjell ville det bli en lang tur å gå fra Filefjell til Ranganosi så jeg jukser litt med en halvtimes(50min) biltur ned til Vang og videre på grusveiene oppover lia mot Helin og Smådalen. Grusveiene fra Vang og innover Vangsheiene er naturskjønne og er flotte til offroade sykling.
Bilen ble parkert på en liten parkerinsplass i smådalen hvor Vang turlag har satt opp ett skilt og merket det første stykket opp til toppen.
Etter 10 minutter kommer man til en elv (Smådøla) som må krysses. Her er det merket et vadested som sikkert er det når snøsmeltingen er ferdig. Slik den var nå 11.juli var denne snarere og betrakte som en flod og vannet stod langt oppover leggene. Dette førte til at mine nye fjellsko måtte tømmes for vann før jeg kunne fortsette, etter hvert ville jeg merke at mine bein ikke var laget for mange timers vandring i vått fottøy.
..
Den neste halvtimen var der en usynlig sti med hvite merker satt opp av Vang turlag som gikk parallelt med elven som kom ned fra hestebotttjernet.
Utsikten ble stadig bedre i det jeg nærmet meg toppen. Værgudene var på min side og kveldssolen varmet meg i ryggen i det jeg småklatret over de største stenene.
Kl var nesten 21:00 på kvelden når jeg nådde toppen. Hadde da brukt 2:30 opp til toppen. Det var da begynt å bli kjølig så det var bare å få på seg vinterutstyret, spise litt mat og ta noen bilder. Mobildeknig på toppen så jeg kunne sende noen bilder. Der lå også en besøksbok fra Vang turlag som man kan skrive seg inn i.
Været hadde holdt seg og jeg så fortsatt optimistisk på livet og besluttet å velge en annen rute ned slik at jeg fikk en rundløype.
Denne gikk videre vestover og ned i bunnen av Hestebot dalen.
I vest så skyene mørke ut med regn i luften så her var det bare og holde tempoet oppe.
Ruten ned var en god del brattere en veien opp og hadde mye løs stein slik at jeg ikke følte meg helt trygg, med rullende steiner rundt seg. Der var så pass bratt at det var vanskelig fra toppen å se hvor det var best å gå ned. Denne ruten egner seg ikke for vintertur grunnet rasfare.
Ut dalen ble det en lang tur i tung myr. Føler jeg gikk mere under vann en over vann, noen sti kunne jeg ikke finne. Dalen er ca 10 km lang. Beina som hadde vært våte hele turen begynte nå å bli kraftig ømme og kl var 22:30 når jeg kom ned i bunnen av dalen. Jeg kom ikke ned til bilen før kl 24:30 da var det blidt helt mørkt
Ranastongi er eit fjell på grensen mellom Hemsedal og Vang, kommune og er på 1900 meter over havet og er det 290 høyeste i norge. Det er også det 3 høyeste sør om Jotunheimen, hvor de andre er Follarskardnuten og Høgeloftet 1920. Der er flere ruter mot toppen, den jeg gikk var en sommerrute, men toppen kan også nåes via Hemsdal. Om vinteren vil jeg anbefale oppstinging fra Hemsedal med start ved parkeringen ved Harahorn, og man følger flat kvistet løype langs Vavatnet i 3 kilometer ( Husk bompenger )
 |
| Ruta til toppen sett fra parkeringsplassen |
Bilen ble parkert på en liten parkerinsplass i smådalen hvor Vang turlag har satt opp ett skilt og merket det første stykket opp til toppen.
Etter 10 minutter kommer man til en elv (Smådøla) som må krysses. Her er det merket et vadested som sikkert er det når snøsmeltingen er ferdig. Slik den var nå 11.juli var denne snarere og betrakte som en flod og vannet stod langt oppover leggene. Dette førte til at mine nye fjellsko måtte tømmes for vann før jeg kunne fortsette, etter hvert ville jeg merke at mine bein ikke var laget for mange timers vandring i vått fottøy.
 |
| Snart på første toppen i steinura |
..
Den neste halvtimen var der en usynlig sti med hvite merker satt opp av Vang turlag som gikk parallelt med elven som kom ned fra hestebotttjernet.
Utsikten ble stadig bedre i det jeg nærmet meg toppen. Værgudene var på min side og kveldssolen varmet meg i ryggen i det jeg småklatret over de største stenene.
Været hadde holdt seg og jeg så fortsatt optimistisk på livet og besluttet å velge en annen rute ned slik at jeg fikk en rundløype.
 |
| Toppen i sikte |
Denne gikk videre vestover og ned i bunnen av Hestebot dalen.
I vest så skyene mørke ut med regn i luften så her var det bare og holde tempoet oppe.
Ruten ned var en god del brattere en veien opp og hadde mye løs stein slik at jeg ikke følte meg helt trygg, med rullende steiner rundt seg. Der var så pass bratt at det var vanskelig fra toppen å se hvor det var best å gå ned. Denne ruten egner seg ikke for vintertur grunnet rasfare.
Ut dalen ble det en lang tur i tung myr. Føler jeg gikk mere under vann en over vann, noen sti kunne jeg ikke finne. Dalen er ca 10 km lang. Beina som hadde vært våte hele turen begynte nå å bli kraftig ømme og kl var 22:30 når jeg kom ned i bunnen av dalen. Jeg kom ikke ned til bilen før kl 24:30 da var det blidt helt mørkt
Ranastongi er eit fjell på grensen mellom Hemsedal og Vang, kommune og er på 1900 meter over havet og er det 290 høyeste i norge. Det er også det 3 høyeste sør om Jotunheimen, hvor de andre er Follarskardnuten og Høgeloftet 1920. Der er flere ruter mot toppen, den jeg gikk var en sommerrute, men toppen kan også nåes via Hemsdal. Om vinteren vil jeg anbefale oppstinging fra Hemsedal med start ved parkeringen ved Harahorn, og man følger flat kvistet løype langs Vavatnet i 3 kilometer ( Husk bompenger )
Ser du gikk på venstre side av Tverråne opp, hadde du gått 150 meter til høgre kunne du ha krysset elva Smådøla på bru, og fulgt sti på høyre side av Tverråne til omkring til høydekote 1190 meter hvor en kan krysse Tverråne lett ved å hoppe/gå på stein over når det er normal vannføring :-)
SvarSlett