Frodalsnosi 1563 moh



Været på Filefjell har i vinter vært elendig, i hvert fall i helgene. Denne helgen hadde de lovet fint vær og jeg var klar for en ordentlig langtur etter gammelt. Vekk fra kvistede og preparerte løyper. Målet var Berdalseken på 1814 moh.  

Jeg parkerte bilen i en liten lomme som brøytemannskapet over Filefjell har laget vest for broen over øvre og nedre Smedalsvannet.  Gradestokken viste -18 da jeg gikk ut av bilen tildekket med alle klærne jeg hadde med. Selv om kl. var snart 11:00 var ikke solen kommet ned i dalen men skinte på toppene rundt.
Bilen er parkert
Da de første motbakken traff meg  begynte jeg  å få varmen i kroppen. Jeg hadde smurt med grønt og hadde bra feste oppover bakkene som var dekket med 20 cm puddersnø. Etter hvert som jeg vant høydemetere ble ikke snøen så dyp lengre og etter hvert sank også temperaturen. Når jeg i tillegg kom ut av skyggen og inn i solen ble det riktig så hyggelig. På veien oppover så jeg spor etter ryper og en rev som hadde lusket igjennom lien.  Himmelen var knallblå når jeg klatret oppover mot Frodalsnosi og utsikten sørover ble etter hvert meget.

Suletind i midten av bildet
Jeg brukte ca 1,5 time opp på toppen av Frodalsnosi som hadde en høydeforskjell på 650 m. Her innvilget jeg meg en kort stopp for å nyte utsikten sørover.  På bildet under kan dere se E16 over Filefjell med Kyrkjenøse og Støgonøse.
Mot Tyin-Filefjell
Mot nord  lå der tunge skyer som var på vei sydover mot meg og det egentlige målet for dagen, Berdalseken på 1814 moh. som jeg nå kunne se i horisonten.
Berdalseken ligger bakom til høyre i bildet
  Foreløpig var skydekket så høyt at de ikke ville lage problemer og det ville bli bra utsikt mot Hurrungane.
Området opp mot Berdalsekken er vilt og man passerer et pass med stup på begge sider på ca 1500 moh før man starer på den siste motbakken. En skal derfor være god til å navigere hvis tåkeskyene legger seg.
Det var det som etter hvert skjedde. I starten kunne jeg skimte Hurrungane i nord og så ble de tildekket av skyer som kom seilende mot meg. Da jeg til slutt hverken kunne se toppen av Berdalseken eller mine egne skitupper snudde jeg nesen hjemmover. Dette var mitt tredje forsøk på å nå toppen men jeg har aldri vært så nærmt tidligere.  Det var på høy tid at jeg snudde for vinden hadde nå øket på i styrke og skisporene mine var enkelte steder visket helt ut.  Jeg valgte derfor å komme meg så raskt som mulig ned i lavere strøk slik at jeg slapp tåken og vinden. De flotte bakkene som jeg hadde sett for meg å renne ned var nå forsvunnet i blindeføre. Jeg kunne bare føle at det gikk nedover mot Vesle Frostdalen.
Når jeg nådde bjørkeskogen jaget jeg opp to ryper med 10 meters mellomrom som lå å trykket i snøen. De føk opp bare 1-2 m fra meg slik at jeg kvapp ordentlig til.
Etter at solen forsvant bakom skyene og  vinden økte på sank temperaturen igjen ned mot -15 noe som medførte at jeg etter hvert ble nedkjølt. Når jeg kom tilbake til bilen hadde jeg vært ute i 4,5 time og holdt bra treningsfart uten pauser. Ved ankommst hytten frøs jeg skikkelig og gikk rett i dusjen, her fikk jeg ordentlig naglebit i fingrene som ikke føltes spesielt kalde i bilen på vei hjem.  Deretter ble det 1 time under dynen for å få igjenn varmen.

Bildet kan forstørres
Ikke mye utsikt igjen i det himmelen er i ferd med å bli tildekt.
Jeg traff selvsagt ikke et menneske men der var skispor oppover mot Frodalsnosi som er en flott topp med god utsikt og et fantastisk unnarenn når vær og føre tillater det.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Suletind sommertur

Ranastongi 1900 Sommer rute

Mjøledalstinden 2138 fra Eidsbugarden