Tre på vei til Galdhøpiggen ved en av dem (Leirvassbu)

Vi hadde bestemt oss for å spasere fra Filefjell til Galdhøpiggen. Planen var å bruke tre dager på turen og avslutte med bestigning av Norges høyeste fjell.  Deltakerne på denne ekspedisjonen er Reidar, Knut og Magne.

Ekspedisjons deltakerne

 Jeg må med en gang innrømme at vi jukset litt med en rask bil inn til Eidsbugarden. Når du ser denne distansen på et stort kart over Jotunheimen må du snu kartet et par ganger før du ser hele veien, så du trenger ikke å være i tvil om at dette er(føles) lang.  Nå vil jeg gjerne bemerke at dagen før vi startet var vi på en topp som het Uranostind 2162 moh med 9 timers gange, her var vi heller ikke så heldig med været og ble bokstavelig talt skyllet ned av noen kraftige regnbyger.

Eidsbugarden

Dagens tur gikk fra Eidsbugarden til Olavsbu på 5 timer og videre til Leirvasbu på 4 timer.  YR.NO lovet oss nok en gang Sol men den uteble totalt. I morgen skal det bli litt dårligere, er det mulig?.
Vi har vært inne i en sky av damp. Både den dampen som kommer fra skyene og den dampen som stiger opp innenfra en person som skal stige opp 1000 høydemeter med en bekledning bestående av vanntett GORETEX. Med vanntett menes at ingenting kommer ut.  Allerede når vi forlot bilen regnet det. Vi prøvde og drøye tiden i bilen med småprat men ble ganske enkelt bare kastet ut i det våte elementet.

 Vi startet kl 12:00 fra Eidsbugarden og passerte Olavsbu kl 17:00 fortsatt optemistisk. Vi ankom Leirvasbu 20:45 og da var middagen utsolgt. Underveis har jeg tenkt at jeg stod på et rullebånd med store e sleipe steiner som kommer dundrende mot oss, samtidig står der 3-4 stykker med høytrykkspylere som prøver å spyle oss ned fra steinen. Spør om vi har sett solen, den er bare et svakt minne fra UR-tiden vi er hellig overbevist om at vi nå er komme inn i en ny vann og is tid.

Knut med Olavsbu i bakgrunnen



Reidar på tur med skoene i handa

På slike turer er selvsagt utstyret viktig, kanskje viktigst er fottøyet og det var bare en person som hadde orden på dette, den ene hadde sko som måtte bæres og den andre trodde at dette ville bli en tørrskod tur.

Traff vi noen på turen? Fire damer på vei til Olavsbu, de hadde tatt pause 13 minutter fra hytten og lurte på om det var langt igjen. Eller menet de at vi kom litt sent da de hadde måttet vasset i bare trusene over alle elvene og hadde trengt assistanse. Litt skremt løp vi videre med en historie om at vi måtte rekke middagen på Leirvassbu.

Hvem det var som kom på denne ville ideen å spasere til Galdhøpiggen er ikke godt å si. Vi er nå ankommet  Leirvasbu med 10 gjester som er like trøtte som oss og i seng kl 21:00. 

Leirvasbu med ny farge på fasaden

Nå har jeg fått lagt de to andre som var veldig…. slitne etter dagens tur. Vi fikk en god suppe og en nydelig eplekake til middag.  Jeg fikk dem med på å spleise på en flaske vin og den har de overlatt til meg nesten uten å smake på innholdet,  har så langt ikke funnet noe galt med vinen, snarere tvert i mot. 

Den første broen 30 min ovenfor Eidsbugarden

Ved Eidsbugarden

Stien fra Fondsbu til Olavsbu tok oss 5 timer som oppsatt i DNBT sin turguide. Vi følte at vi holdt bra tempo men vi var ikke i bedre form en dette. Den første timen gikk delvis i våt myr før vi komm inn på mere steinete sti. Fra turens høyeste punkt og frem til Olavsbu var der to partier med stor stein som måtte passeres. Når det regner og var veldig vått kan disse steinene bli glatte. Der var ingen vanskelige elver å passere på denne turen.  Der var lagt ut to bruer en i starten og en 100 m fra Olavsbu

Fra Olavsbu til Leirvasssbu brukte vi 3,5 time. Ruten er satt opp til 4 timer. Her var der også et parti med mye stein som måtte passeres. Der var også stor vannføring i elvene som dere kan se av ett av fotografiene.