Filefjell og Jotunheimen

Før sesongstart har jeg kjøpt meg nye fjellski for å kunne gå opp mine egne spor i høyfjellet. De gamle fjellskiene var 20 år og på tide å bli pensjonert. Valget falt på Åsnes Stortind som jeg så langt er veldig fornøyd med.   Egentlig så var jeg vel i den situasjonen at jeg egentlig ikke mangler ski, jeg har både klassiske, skøyteski og noen gamle fjellski. De gamle fjellskiene var begynt å bli noen år så jeg mente at det var på tide å prøve noe nytt.  Da jeg liker å gå på topper og vandre litt lengre turer utenom løypen hadde jeg følgende kravspesifikasjonene: de måtte være breie slik at de flyter oppå nysnøen, lette i motbakken og gode til å kjøre nedover med. I  dette markedssegmentet er der en del ski å velge mellom både fra Fisher, Rosignol og diverse Åsnes varianter Valget ble Åsnes Stortind: Vekt: 2,4 kg (188 cm) Lengder:  188 Dimensjoner: 103-68-93 Fellelås for korfeller(Genial løsning) Stålkant Filefjell Suletind 1780 moh Desember 2011   Jeg er oppvo

Etter sesongens andre helg på Filefjell var jeg klar for høyfjellet og hadde plukket meg ut Suletinden 1780 Moh. På morgenkvisten lyste den mot meg fra stuevinduet fra hytten på Filefjell. Skiene er i dag med helt til topps Snøen har ennå ikke satt seg ordentlig i fjellet og vi har nok ytterligere behov for noen cm.  med nyssnø både i lavlandet og oppe i høyden. Når vi kom over tregrensen er der tynt med snø og lyngen stikker frem. Dette skyldes nok vinden som har tatt snøen og blåst den ned i groper og daler. Når en kom over 1400 moh er der mere snø. Grunnen er nok at snøen har blidt liggende her uten å regne bort i mildværsperioder i høst. På grunn av manglende snø var heller ikke løypen inn til Sulebu oppkjørt med tråkkemaskinen. Jeg måtte dermed trakke i gamle nedsnødde spor fra dagen før inn til Sulebu. Den lave vintersolen var så vidt kommet opp og skinte på fjelltoppene rundt Filefjell da jeg kl  9:30 forlot hytten med et termometeret som stod på -10 grader. Jeg så a

Høstferie på Filefjell har de siste årene vært synonymet med nysnø, Slik er det i år også, snøen ligger helt nede på 800 meter.  Høsten er ofte en mellomsesong hvor det er utfordrende å ta de lange turene da en ikke får brukt ski og nysnøen er så dyp at man vasser i snø langt oppover lårene. Men hva betyr vel litt snø og kulde når solen skinner og gir deg panoramautsikt jo høyere opp du kommer. Snø er ingen hindring det er bare litt tyngre  og fantastisk god trening. Turene blir ikke så lange men de blir minst like flotte. Rett ved Tyinkrysset ligger Stølsnøse på 1404 moh. Bilen kan parkeres ovenfor pensjonatet retning Årdal ca 800 meter fra Tyinkrysset. Turen opp er  merket med Vang Turlag sine hvite V'er. Her er det bratt oppstigning i nakent fjell kun omkranset med lav lyng slik at en raskt får utsikt over Tyinkrysset og innover mot Filefjell. Når en er på toppen ser en hele tinderekken innover Jotunheimen. På veien oppover så jeg  15 ryper og spor etter det jeg mener må ha

De fleste kjenner den gamle postveien fra Thomaskirken til Maristua. Det mange ikke har klart for seg er hvor den gamle veien fortsetter fra Thomaskirken og videre østover mot Øye. Vi tar også en avstikker til Værsteinen med sine groper For de som er intressert i kongsvegen kan jeg henvise til en artig artikkel fra Sogn og Fjordane fylkesarkiv om   Kongsvegen  over Filefjell Siden det nå i høstferien var kommet mye snø over 800 meter reiste vi ned til Øye som fortsatt var snøfri for å gjøre oss kjent inn Rødalen hvor den Bergenske Postveien en gang gikk over fjellet til Tenlafjorden og videre mot  Gamlestølen .  Til vinteren blir der nok en skitur fra Filefjell og ned til Øye og så får jeg noen med bil til og hente meg Der går flere veier oppover Rødalen og vi valgte Pilgrimsstien som går på den gammel stølsveien fra Øye Kirke og innover mot Rødalen. Dette er en gjengrodd sti som er tydelig merket med Vang turlag sine hvite V'er. Turen går i starten igjennom noen tilgrod

I år måtte jeg gå til anskaffelse av nye fjellsko, de gamle var over 10 år gamle slik at det var et nært forhold som nå skulle ta slutt. Det var knyttet mange minner til disse skoene fra felles glede og slit. Desverre var sømmene begynt å gå i oppløsning og gummien under var blidt hard slik at de var glatte på vått underlag. Det føltes nesten som å svikte en gammel venn da jeg for første gang var å så på nye sko.  Om sommeren har skobutikkenes et bredt utvalg ev fjellsko med ulike egenskaper og pris. Når jeg nå gikk ut for å kjøpe meg nye sko var det følgende kriterier jeg vektla: Høye skaft over ankelen slik at jeg kan passere over de fleste elver og litt dyp myr. Vanntett, det vil si Gore Tex Skinn slik at de kan vedlikeholdes med vanlig skokrem samt at de tåler og bli oppskrapet De skulle selvsagt sitte godt på foten uten tykke lester. Som oftest holder jeg på varmen selv om det er kaldt. De måtte være stabile og gi god støtte over anklene. Vekt er ikke

Se filmen fra turen til Soleibotntinden

Store Soleibotntind ligger i Hurrungane i Luster kommune og man kommer lettest til denne toppen om en følger veien fra Øvre Årdal til Turtagrø. Denne veien blir kalt  Tindevegen. En populær vei til toppen starter fra Tverrelvi hvor der er plass til å parkere bilen. Dette er en av de lettere toppene over 2000 meter i Hurrungane, og det trengs ingen klatring for å komme opp til toppen. Der er ca 3 km toppen slik at de fleste vil klar denne turen på 5-6 timer. Soleibotntind 2083 til høyre I dag hadde jeg følge av to stk fra the X-Generation(X-Box, X-Factor, X file etc...) som hadde håpet på drittvær hele helgen slik at de kunne benytte den medbrakte X-Box. De hadde sett på mine tidligere ekspedisjoner på denne bloggen og håpet på at historien ville gjenta seg(Regn og skodde) for da hadde jeg lovet at der ble ingen tur. Problemet med X-Generation er at det tar litt tid å få de i gang på morgenkvisten så også denne morgenen men de kom da til slutt etter at jeg hadde bråket en times t

Det er alltid kjekt å dra på tur med gode og sporty kollegaer. Etter fjorårets tur til Falketind i skodde og litt yr hadde jeg fulgt med på yr.no om vi i år skulle være heldigere.  Vi, Frank, Reidar, Magne, Anders og Even overnattet i min hytte på Filefjell hvor vi ankom Fredags kveld etter en stopp i Flåm. Her spiste vi middag i resturantvogn på Cruise terminalen. Resten av kvelden ble benyttet til å finne roen med "noe" øl og en steik i ovnen klar for morgendagens middag Ingen kan si at ikke humøret var på topp før starten. Alle hardtarbeidene bankfolk er vant med å stå opp tidelig (06:00) og ikke i seng før etter 24:00. Så alle var på plass til en solid frokost med store mengder egg som egner seg for fjellfolk Et tidligere foto tatt fra Koldedalstind viser ruta vi fulgte i rødt. (stort Klikk på bilde) Planen var å bestige  toppene via normalruta, det vil si via Uranosbreen og opp via nordryggen. Deretter skulle vi ta Slingsbytinden som ligger rett nord for Ura

Dag 4 målet i sikte, Galdhøpiggen nord Europas høyeste fjell 2469 moh. Å sette seg mål er kanskje ikke alltid så viktig. Det viktigste er å ha det hyggelig når man arbeider mot målet. Enten man er alene eller sammen med andre. Både Magne , Reidar og Knut har jobbet hardt for å nå denne toppen. På juvasshytta traff vi som avtalt 60 kollegaer fra jobben som hadde samme mål som oss men  haddde tatt bussen helt frem til Juvasshytten. Toppen ble besteget  med utgangspunkt i Juvasshytta som er blidt betydelig modernisert siden jeg var her for første gang en mars dag på 80 tallet. Hytten egner seg nå til firma samlinger med egen fellessal og møterom. Betjeningen er nok byttet ut siden sist jeg var her men all honnør til dem både for service og mat. Etter en god natt søvn med drømmer og forventninger om utsikten som ventet oss på toppen var de fleste oppe i god tid før frokosten ble servert kl 07:30. Gårdsdagen ble avsluttet med en fantastisk flott presentasjon av området fra en a

Vi forlater Spiterstulen Dag 3 Spiterstulen(1100 moh)  Juvasshytta (1850 moh) Endelig våknet vi til en dag med “nesten” blå himmel og sol. Frokosten var minst like god som på Leirvassbu.  Vi gjorde opp for oss(det var ikke jeg som betalte) og var på veien kl 09:00. På grunn av at noen av deltakerne hadde hørt at der kunne være vann i en elv vi skulle passere ble vi i dag nødt til å ta en omvei. Det ville si at vi måtte ned 200 høydemeter før vi gikk opp igjen. Vel ble turen noe lengre men for gutter som ELSKER motbakker er dette bare gøy. Her ser dere oss ved Heimresætre før vi starter bakken, alle tre friske og utvilte til en rask oppstigning. Vi brukte 1 time ned langs med veien til Bøverdalen. Deretter tok vi av rett opp lia til Spiterstulen. Noen ble veldig svette under denne oppstigningen slik at de måtte kaste klærne, ikke noe vakkert syn med halvnakne gamle menn. Alle bildene fra denne oppstigningen ble dermed sensurert.  På veien opp så vi først en gal mann s

Vi forlater Leirvassbu Dag 2 på vår vei til Galdhøpiggen Hvis man hadde vært en lus på veggen ville en forstått det slik at det hadde vært en hard natt med mye stønning og snorking som har holdt enkelte oppe utover morgentimene. Dette med unntak av den ene som kun hørte en regnbyge i det morgenlyset sivet inn igjennom vinduet og vekket han.  I det de enkelte stod opp og begynte og bevege seg kunne en på gangen få et forvarsel om hvordan det ville bli når man havnet på gamlehjem.  Dette var ikke et vakkert syn. Frokosten på Leirvassbu var den beste vi hadde smakt på flere tiår.  Grovskiver, Skinke, syltetøy og brunost.  En av turdeltakerne hadde ligget våken siden midnatt og gledet seg til dette måltidet.  Det hele ble avsluttet med 5-10 kopper kaffe.  Kroppen fungerte nå mye bedre hos samtlige. Etter at JEG ennå en gang hadde betalt for alle tre var vi klart til avgang.  Vi kom oss ut igjennom døren til klokken var 10:00 og til tross for at YR.NO hadde meldt regn var det opplet